Levekår

1 av 10 aleneboende eldre har ingen familie, mens 1 av 4 ikke har noen familiemedlemmer som bor i nærheten. Eldre som bor alene, og spesielt dem uten noe familie, mottar i større grad kommunale helse- og omsorgstjenester.

En av fem har ikke mulighet til å klare en uforutsett utgift. I tillegg har boutgiftene økt for de fleste husholdninger, og andelen med høye boutgifter i forhold til inntekt har økt kraftig de siste tre årene.

Publikasjonen «Seniorer i Norge 2024» er en samling artikler som gir en overordnet beskrivelse av demografi og levekår for seniorene i Norge. Hvem er de og hvordan går det med dem?

Tilfredsheten med livet fortsetter å øke etter nedgangen under koronapandemien. Økningen skjer i hovedsak for unge, mens tilfredsheten er mer stabil i resten av befolkningen. Unge har likevel lavere livskvalitet enn eldre.

I dette notatet legger Statistisk sentralbyrå (SSB) frem en metodisk dokumentasjon av gjennomføringen av Livskvalitetsundersøkelsen 2024.

Hensikten med denne rapporten er å bidra til å forstå bakgrunnen for at personer havner i en lavinntektsgruppe.

Seniorbefolkningen har litt lavere deltakelse i frivillig sektor, like hyppig vennekontakt, og oftere kontakt med familien sammenlignet med yngre. I tillegg er seniorer oftere tilfredse med sine sosiale relasjoner.

Denne publikasjonen er sluttproduktet av et prosjekt hvor Statistisk sentralbyrå har analysert sosial ulikhet i livskvalitet basert på data fra Livskvalitetsundersøkelsen 2022 og 2023.

7 prosent har svært tyngende boutgifter, mens en av fem svarer at de ikke klarer en uforutsett utgift.

Kunnskap om innvandreres levekår kan i hovedsak fås gjennom registerdata og utvalgsundersøkelser. Vi vil i dette notatet gjennomgå hva slags kunnskap vi allerede har om innvandreres levekår ut fra registerdata og andre undersøkelser som gjennomføres i Statistisk sentralbyrå (SSB), og hvilke kunnskapshull som kan dekkes av en ny levekårsundersøkelse blant innvandrere (LKI).